Hva er høyt blodtrykk?

Blodtrykk er det trykket hjertet og pulsårene lager for å pumpe blod rundt i kroppen. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men sier mer om risikoen for å få andre sykdommer som hjertesvikt, hjerteinfarkt, nyreskade og hjerneslag. For å unngå å få disse sykdommene er det viktig å kontrollere blodtrykket gjennom livsstil og riktig behandling.

Hva er et normalt blodtrykk?

Hva ditt blodtrykk ditt bør ligge på avhenger av hvilke risikofaktorer du har for å utvikle hjertesykdommer, og om du har diabetes, nyresykdom, eller hjerte- og karsykdommer. Et normalt blodtrykk målt hos legen bør være under 140/90 mmHg. Det systoliske blodtrykk, eller overtrykket, er det høyeste tallet du får når du måler, og viser trykket når hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut i kroppen. Det diastoliske blodtrykk er det lave tallet, eller undertrykket, og viser trykket når hjertet slapper av og fyller seg med blod mellom sammentrekningene.

Det er naturlig at blodtrykket svinger i løpet av et døgn. Blodtrykket stiger når du anstrenger deg fysisk, for eksempel under trening eller arbeid, og når du blir opphisset. Det synker når du slapper av, og er på sitt laveste når du sover. Dette må du ta i betraktning når du måler blodtrykk hjemme. Dersom denne normale variasjonen under måling blir fraværende, er det en indikator på at blodtrykket må behandles.

Blodtrykk måles hos legen ved hjelp av et blodtrykksapparat. Det er imidlertid vanlig å få høyere resultater når du måler på legekontoret, såkalt “kontor-blodtrykk”, ettersom mange blir stresset under en legekonsultasjon. Derfor har det blitt mer vanlig å få pasienten til å måle hjemme, enten gjennom en 24-timers måling av et apparat du får hos legen, eller ved at du selv måler jevnlig gjennom dagen og regner ut gjennomsnittet. Hjemmemåling fører ofte til bedre kontroll og etterlevelse hos pasienten, viser en undersøkelse gjort for European Society of Hypertension.

Høyt blodtrykk i Norge

Det antas at så mye som ca. 15 % av den voksne befolkningen i Norge har høyt blodtrykk, der 700 000–800 000 krever medikamentell behandling. Høyt blodtrykk er nært knyttet opp mot livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes, og er i følge LHL et av de største helseproblemene i den vestlige verden.

Om lag en femtedel av befolkningen i Norge lever med en etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for å utvikle en slik sykdom. Omtrent 1,2 millioner nordmenn bruker legemidler for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Antall førstegangs hjerteinfarkt har derimot gått ned, og årsakene til det er blant annet nedgang i kolesterol, mindre røyking, lavere systolisk blodtrykk (det høyeste tallet under måling) og bedre behandling.

Høyt blodtrykk kan deles i to hovedgrupper

1. Essensiell (primær) hypertensjon, høyt blodtrykk uten påviselig årsak. Kalles også primær, eller idiopatisk hypertensjon. Forekommer hyppigst, med en prosentandel på over 90. Dette er blodtrykk som vi ikke kjenner direkte årsak til.
2. Sekundær hypertensjon, forårsaket av annen sykdom.Høyt blodtrykk som er forårsaket av annen sykdom, som endokrine sykdommer, eller nyresykdom. Det er viktig å avdekke årsaken bak høyt blodtrykk for å kunne gi riktig medikamentell behandling.

Årsaker til høyt blodtrykk

Årsakene til høyt blodtrykk kan være sammensatt. Dette er faktorer som kan spille inn:

• Overvekt, inaktivitet, høyt alkoholforbruk, dårlig sammensatt kosthold (spesielt høyt saltinntak) er faktorer som kan føre til høyt blodtrykk.
• Graviditet kan også føre til økt blodtrykk. Dette er grunnen til at blodtrykket måles jevnlig under svangerskapskontroller. Ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er blodtrykket høyere enn 140/95 mmHg. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for høyt blodtrykk også hos gravide.
• Enkelte p-piller kan medføre økt risiko for høyt blodtrykk. Andre former for prevensjon som p-stav eller hormonspiral kan vurderes dersom man har for høyt blodtrykk.
• Noen medisiner som brukes mot kroniske belastningsplager (såkalte NSAIDs-medisiner) kan gi økt blodtrykk. NSAIDs-medisiner kan også svekke effekten av antihypertensiva (medisiner mot høyt blodtrykk).
• Hormonforstyrrelser, endokrine sykdommer eller nyresykdom er årsaken til høyt blodtrykk hos én av fem.
• Høyt blodtrykk kan ligge i familien. Risikoen for å få høyt blodtrykk øker dersom dine foreldre har det. Arv og levemåte er begge faktorer som påvirker ditt blodtrykk.
• Blodtrykket øker naturlig med alderen. Livsstilsfaktorer som stress, kosthold og inaktivitet spiller inn, i tillegg til nedsatt elastisitet i blodårene. Det er viktig å holde seg sunn og aktiv i alderdommen.

Symptomer på høyt blodtrykk

De fleste opplever svært lite eller ingen symptomer på høyt blodtrykk. De som går rundt med et svært høyt, ubehandlet overtrykk vil kanskje merke symptomer som hodepine, kvalme og unormal tretthet. Blodtrykket sjekkes alltid under legekonsultasjoner - nettopp fordi symptomene ofte uteblir, og fordi ubehandlet høyt blodtrykk over tid er skadelig og kan føre til akutte hendelser som hjerneslag og hjerteinfarkt. Alvorlige tilfeller kan gi svimmelhet, synsforstyrrelser, hodepine og pustevansker. Lavt blodtrykk (hypotensjon) kan for øvrig også føre til svimmelhet, ustødighet og i verste fall besvimelse. Vanligvis gir ikke lavt blodtrykk noen særlige plager så lenge ikke trykket blir unormalt lavt. Lavt blodtrykk skyldes at trykket i arteriene av ulike årsaker er for lavt.

Behandling av høyt blodtrykk

Behandling omfatter både livsstilsendring og medikamentell behandling. Legen din vil normalt sett be deg forsøke å endre levevaner før medikamentell behandling blir vurdert. Dette er livsstilsendringer du bør gjøre dersom du har høyt blodtrykk eller har risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer:

• Slutte å røyke. Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Blodkarene får flere påleiringer, og du får økt risiko for å få blodpropp.
• Vektnedgang. Dersom du er overvektig vil blodomløpet ditt belastes. Ved å gå ned noen kilo kan du ofte redusere ditt blodtrykk. Det er viktig med et sunt kosthold dersom du vil redusere høyt blodtrykk.
• Redusere saltinnholdet i maten. Et lavt innhold av salt i maten kan senke blodtrykket. Unngå ferdigmat med høyt saltinnhold. Et normalt, norsk kosthold inneholder ofte mer salt enn det som er ønskelig i et helseperspektiv. Unngå derfor å salte maten før du smaker på den, og unngå matvarer med mye salt dersom du har høyt blodtrykk. Sjekk saltinnholdet på produktettiketten.
• Redusere alkoholinntaket. Alkohol øker risikoen for å få høyt blodtrykk, og er både medvirkende faktor og utløsende faktor for ulike typer hjertesykdom. Det kan være vanskelig å få ned blodtrykk med medikamentell behandling dersom alkoholinntaket er høyt. Det finnes ingen nedre grense for hvor mye alkohol som er trygt å drikke, men for hvert glass du reduserer bedrer du din helse.
• Være i bevegelse. Gå en rask tur, svøm eller begynn å sykle til jobben. Du bør være i moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag, der du får opp pulsen og svetter litt.
• Styrketrening bør kombineres med kondisjonstrening. Utfør gjerne flere repetisjoner, med lavere vekter, og fokuser på de store muskelgruppene. Det viser seg at å trene 40–70 % av maksimal innsats gir like god effekt når det trenes med den hensikt om å redusere blodtrykket. Hverdagsaktivitet er også bra, så måk snø, klipp plenen og vask huset med god samvittighet. Velg å gå eller sykle fremfor å ta bilen.
• Unngå å stresse. Å være aktiv er bra, men husk å ta pauser innimellom der du tar det helt med ro. Flere rapporter peker på at lite søvn og stress kan være farlig dersom du har høyt blodtrykk, så pass på å få nok søvn og hvile av god kvalitet. Å være ute i naturen kan redusere stress. Det er også viktig å sette av tid til lystbetonte aktiviteter, og å bruke tid på å pleie gode mellommenneskelige relasjoner.
• Ta medisinen din. Det er viktig å ta blodtrykksmedisinen din regelmessig. Ofte er det nødvendig å ta flere medisiner mot høyt blodtrykk samtidig for å få behandlet blodtrykket godt. Du må aldri avslutte behandlingen uten å snakke med legen din først.

Når resultatene uteblir

Noen få pasienter har et blodtrykk som viser seg vanskelig å få ned, selv med livsstilsendringer og medikamentell behandling. Ofte viser det seg at disse såkalt “behandlingsresistente” pasientene ikke tar medisinene de er foreskrevet regelmessig. En studie fra Oxford University viser at pasienter som får medvirke i behandlingen, blant annet ved å kontrollere blodtrykket selv, får langt bedre resultater enn de som ikke fikk medvirke. Dersom pasienten selv er aktiv i egen behandling fører det til høyere etterlevelse og bedre behandlingsresultater.

Hvordan appen Appoteket kan hjelpe deg som har høyt blodtrykk

helseppen Appotekt er en app som hjelper deg med å ta kontroll over egen sykdom. Den hjelper deg følge med på din helsetilstand og minner deg på å ta medisiner riktig. Dessuten kan Appoteket bidra til en mer effektiv kommunikasjon med helsepersonell, og den er fin å bruke som notatbok underveis slik at du ikke glemmer bort ting du hadde tenkt å ta opp på neste legetime. Målet er at du skal oppnå det best mulige behandlingsresultatet.

Pasienter med høyt blodtrykk kan bruke appen for å øke behandlingsresultater med å få:

• Varsler om medisininntak. Du får varsler når du skal ta dine medisiner mot høyt blodtrykk, med instrukser om riktig bruk. Dette vil forbedre behandlingsresultatet.
• Rapport om etterlevelse. Rapporten vil holde deg orientert om hvordan du ligger an, og gi deg en pekepinn på hvordan du kan optimalisere din behandling mot høyt blodtrykk.
• Registrere og følge med på vekten. Dette verktøyet hjelper deg å oppnå og opprettholde optimal vekt.
• Følge med på kostholdet og kontrollere kaloriinntaket. Her kan du registrere hva du spiser i løpet av en dag, og få indikatorer på hvilke næringsstoffer du bør redusere eller øke. Du kan også lære om ulike matingredienser, samt lagre oppskrifter på din favorittmat.
• Notere målinger av blodtrykk, puls, midjemål, samt kolesterol og triglyserider. Dette vil effektivisere legebesøkene, og gjøre at du og legen kan se hvordan helsetilstanden din utvikler seg med tiden. Ved å registrere og følge med på målingene og resutlatene over tid vil du kunne øke motivasjonen din og opplevelsen av å ha positiv innvirkning på din egen helsetilstand.