Kolesterol og hva man selv kan gjøre for å forebygge utviklingen av åreforkalkning

Har legen din sagt at du har høyt kolesterol? Det er godt at du vet nøyaktig hvor høyt kolesterolet ditt er. Det hjelper å motivere deg å ta små steg i hverdagen som kan hjelpe hjertet ditt. Selv om du har hørt at høyt kolesterol kan ikke senkes med å bare endre kostholdet og selv om du tar kolesterolsenkende medisin, så må du fortsatt gjøre flere ting på daglig basis for å redusere sjansen for å få en hjerte- og karsykdom.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et fettstoff som kroppen din trenger i små mengder som energikilde og byggemateriale for celler. Mesteparten av kolesterolet dannes i kroppen, hovedsakelig i leveren (endogent kolesterol), resten tilføres gjennom maten (eksogent kolesterol). Kolesterol blir fraktet til cellene i kroppen av et stoff som kalles lipoprotein. Det finnes to type kolesterol:

Lav-densitet-lipoprotein (LDL)-kolesterol, kalt «det dårlige kolesterolet»
Høy-densitet-lipoprotein (HDL)-kolesterol, kalt «det gode kolesterolet»

LDL og HDL utgjør den største delen av totalkolesterolet i blodet.

Hvordan påvirker høyt kolesterol kroppen?

Høyt "dårlig" LDL-kolesterol forårsaker at plakk (avleiring av kolesterol, fett, kalk og betennelsesceller) bygges opp i blodårene. Dette kan føre til hjerteinfarkt, hjerneslag eller andre helseproblemer. Høyt "godt" HDL-kolesterol kan faktisk redusere risikoen for helseproblemer. HDL-kolesterol transporterer kolesterol og plakk fra arteriene til leveren, slik at det kan skylles ut av kroppen.

Høyt kolesterol selv gir ingen symptomer og oppdages ved hjelp av blodprøver. Det er bevist sammenheng mellom høyt kolesterolnivå og risiko for hjerte- og karsykdom. Derfor er det viktig å oppdage økning av kolesterol før komplikasjoner oppstår.

Kolesterolmåling og hvordan kolesteroltallene bør tolkes?

Kolesterol måles i blodet ved flere målinger:

Totalkolesterol
LDL-kolesterol («det dårlige kolesterolet»)
HDL-kolesterol («det gode kolesterolet»)

En økning i totalkolesterol skjer vanligvis på bekostning av LDL-kolesterol, men forholdet mellom LDL og HDL er også viktig. Jo større HDL andelen er, desto bedre er tilstanden. Personer som har ekstremt høye HDL nivåer -- over 2,5 mmol/l -- ser ut til å ha høyere risiko for hjertesykdom. Dette kan være forårsaket av genetiske faktorer.

Når man skal sjekke kolesterolnivået vil det bli tatt en blodprøve som kalles «lipidprofil». Prøven inkluderer de ovennevnte kolesterolmålinger og triglyserider. Triglyserider er fettstoff i blodet som er også forbundet med økt risiko for hjerte og karsykdom.

Normalverdier
Total kolesterol	< 5 mmol/l
LDL kolesterol	< 3 mmol/l
HDL kolesterol	> 1 mmol/l (menn) og >1,3 mmol/l (kvinner)
Triglyserider	< 1,7 mmol/l

Hvor ofte en lipidprofil skal måles?

Det avhenger av alder, risikofaktorer og familiehistorie med høyt kolesterol i blodet eller hjerte- og karsykdommer.

Alder 19 år eller yngre: testing kan utføres så tidlig som 2 år hvis det er familiehistorie med veldig høyt kolesterol i blodet, hjerteinfarkt eller hjerneslag i relativt ung alder. Det gjøres for å oppdage en arvelig tilstand familiær hyperkolesterolemi, som er forårsaket av en genfeil. Testing kan gjentas hvert 5. år.
Alder 20 til 65 år: Yngre voksne bør testes hvert 5. år. Menn i alderen 45 til 65 år og kvinner i alderen 55 til 65 år bør testes hvert 1-2 år.
Eldre enn 65 år: Eldre voksne bør testes hvert år.

Hva øker risikoen for økt kolesterol i blodet?

Enkelte verdier på forhøyet kolesterol betyr ikke at man umiddelbart bør ha medisinsk behandling. For å bestemme hvilken behandling skal velges, så skal økt kolesterolnivået vurderes av legen sammen med andre risikofaktorer. Følgende faktorer øker risikoen for hjerte- og karsykdommer:

Alder - > 55 år for kvinner og > 45 år for menn
Overvekt og/eller usunne spisevaner
Røyking
Andre helseproblemer som diabetes, høyt blodtrykk eller kronisk nyresykdom
Hjerteinfarkt eller hjerneslag i familien (for eksempel hvis far eller bror ble diagnostisert før 55 år, eller mor eller søster ble diagnostisert før 65 år)
Lite fysisk aktivitet

Det viktigste - hva kan man gjøre selv for å forebygge utviklingen av åreforkalkning

Selv om man har en familiehistorie med høyt kolesterol i blodet, kan man fortsatt bidra til å forhindre usunne blodkolesterolnivåer med en HJERTESUNN livsstil. Hjertesunne vaner bør utvikles i barndommen og fortsettes gjennom hele livet.

Spis sunn kost. Unngå eller begrens inntaket av mettet fett, hovedsakelig funnet i kjøtt og melkeprodukter. Spis produkter som inneholder umettet fett - fisk (kilde til omega-3), avokado, majones, oliven, matolje. Vil du ha en matbit? En håndfull mandler, valnøtter eller andre nøtter reduserer risikoen for å få hjertesykdom. Mer grønnsaker og frukt med høyt fiberinnhold. Det hjelper også å redusere blodtrykk og forbygge flere typer kreft (bonus!)
Unngå overvekt. Hold porsjonen liten, så begrenser du kalorier, sjekk vekten din regelmessig
La være å røyke
Vær fysisk aktiv. Regelmessig fysisk aktivitet i minst 30 minutter per dag, 5 ganger per uke. Jo mer, jo bedre. Kardiotrening kan være alt fra gåing, løping, svømming og sykling
Ha kontroll over kroniske tilstander som diabetes, høyt blodtrykk og kroniske nyresykdommer
Mål kolesterolet og få det behandlet hvis det er for høyt
Still spørsmål til din lege: Hva er mitt kolesteroltall? Har jeg høyt risiko for hjertesykdom? Kan næringsfysiologen veilede meg til å spise sunt? Har jeg høyt blodtrykk? Når må jeg neste gang sjekke kolesterolet?
Bruk digitale verktøy for å følge med dine helseparametere og kommunisere med legen

Appen Appoteket kan hjelpe deg å følge med kolesteroltall, blodsukker og blodtrykk. Du kan lagre dine favorittoppskrifter av sunn mat og telle kalorier hvis du må gå ned i vekt for å forebygge hjerte- og karsykdommer.